Gjengkriminalitet: – Kan bli tung mafia i Norge om kort tid

I flere reportasjer de siste dagene har NRK satt søkelyset på utfordringer som følger med kriminelle gjenger i Oslo.

Gjengen som kaller seg «Young Bloods» har forsøkt å ta over narkotikamarkedet i Oslo, noe som har ført med seg alvorlige voldsepisoder. Gjengene forsøker også å rekruttere barn og ungdom som narkotikaselgere.

Politiinspektør Einar Aas er leder ved Seksjon for organisert kriminalitet ved Oslo politidistrikt. Han er opptatt av hvordan gjengene bruker pengene de får gjennom narkosalg.
– Stoffet i seg selv er en ting, økonomien det genererer er en helt annet. Vi er opptatt av at narkotikasalg genererer svart økonomi. Disse pengene gir makt og spillerom. Noen spiller hovedroller, andre er løpegutter. Men totalen er negativ.
Avdelingsleder Eivind Borge i Kripos
HAR ADVART: Avdelingsleder i Kripos, Eivind Borge, har tidligere slått alarm om at mafialignende strukturer tar over deler av norsk næringsliv.
Foto: Kjetil Solhøi / NRK

I Trendrapporten for 2016 forteller Kripos hvordan kriminelle med tilknytning til gjengmiljøene forsøker å bygge opp lovlige virksomheter. Året før slo avdelingsleder i Kripos, Eivind Borge, en kraftig alarm om at mafialignende strukturer tar over deler av norsk næringsliv, og at politiet ikke er godt nok rustet til å ta opp kampen. Dette var første gang Borge brukte ordet «mafia» for å beskrive de organiserte, kriminelle miljøene.

Politimann: – Risikoen for å bli oppdaget er nær null

En erfaren polititjenestemann NRK har snakket med, men som ikke vil stå frem med navn fordi han ikke har fått tillatelse til å uttale seg om saken, mener politiet fortsatt sliter med å avdekke denne type kriminalitet.
– I dag er oppdagelsesrisikoen på mange av disse kriminalitetsområdene nær null, hevder politimannen.

I 2016 startet Økokrim etterforskning av syv saker innen bedrageri, hvitvasking, dokumentfalsk og annen økonomisk kriminalitet, ifølge egen statistikk. I fersk offentlig utredning blir det slått fast at politiets og påtalemyndighetens behandling av økonomiske straffesaker ikke er tilfredsstillende.
Politimannen NRK har snakket med, mener langt flere saker burde bli etterforsket. Han frykter at de kriminelle nettverkene skal få etablere seg og vokse videre.
– Dersom vi ikke snart skjønner hva som foregår sitter vi her i Norge med tung mafia om kort tid, advarer han.

Kripos har tidligere uttalt til Dagbladet at nettverkene bruker legale selskaper til å hvitvaske penger, omsette narkotika og utnytte folk til å jobbe under slavelignende forhold. Disse bransjene er rammet, ifølge Kripos:
  • bygg og anlegg
  • transportbransjen
  • renholdsbransjen
  • restaurantbransjen
  • dagligvarebransjen
  • malebransjen
Arbeidstilsynet har tidligere fortalt NRK at aktørene prøver å få monopol i bransjene, og at de i enkelte bransjer er veldig nær ved å lykkes.

Stein Hesstvedt er administrerende direktør for Maler- og byggtapetsermestrenes landsforbund (MLF). Han er redd for at hans bransjen allerede er infisert.
– Jeg er redd for det. Vi har indikasjoner på at de har tatt inntil 70 prosent av markedsandelen, særlig på det private markedet, sier Hesstvedt.

Politiet og Skatteetaten mener også at «store deler» av malerbransjen i Oslo er preget av kriminalitet, ifølge Oslo-politiets trendrapport.
– Vi ser indikasjoner på sosial dumping og utnyttelse av arbeidskraft. De følger jo ikke de lover, regler og forskrifter som våre medlemsbedrifter gjør og skal gjøre. Konkurransevilkårene blir helt skjeve, sier Hesstvedt i MLF.
Er du engstelig at det kan utvikle seg til mafia i Norge?
– Ja, vi er bekymret for at det blir mafiavirksomhet i Oslo. Det vil være ødeleggende for hele byggenæringen.

Høyre: – Det er en ond sirkel

Anders B. Werp (Høyre), som er første nestleder i justiskomiteen, deler bekymringen.
– Den organiserte kriminaliteten brer om seg i Norge og Europa. Ved å blande kriminell virksomhet inn i for eksempel bygge- og renholdsbransjen følger skatteunndragelser og menneskesmugling med. Store beløp kanaliseres inn i kriminelle nettverk, som igjen skaper grobunn for kriminalitet. Det er en ond sirkel, sier Werp.
Anders B. Werp
OND SIRKEL: – Jeg forutsetter at politiet tar dette på største alvor. Regjeringen har satt i gang store og sterke tiltak mot arbeidslivskriminalitet, sier nestleder i Justiskomiteen, Anders B. Werp (Høyre).
Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix


I 2015 la regjeringen frem en strategi på 22 punkter for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. I fjor åpnet et tverretatlig senter for etterretning og analyse, ett av fem senter, som skal være et bidrag i dette.

Oslo politidistrikt har også utpekt økonomisk kriminalitet som et satsingsområde fremover.
Politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, mener politiet allerede gjør en god jobb når det gjelder arbeidslivskriminalitet. Han etterlyser likevel mulighet til å knytte enkelte registre sammen.
Oslo-politimester Hans Sverre Sjøvold
SATSER: I trendrapporten til Oslo politidistrikt blir økonomisk kriminalitet trukket frem som et satsingsområde.
Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix


– Vi har noen utfordringer når det gjelder samarbeidet mellom politiet og andre offentlige etater, sier Sjøvold.
– Hvis det oppstår problemer i lovverket som gjør at man ikke dele informasjon på en god måte, så må det på bordet og gjøres noe med så raskt som mulig. Lovverket skal ikke være en hindring, svarer justispolitiker Werp.

– Tillitsbasert modell er utdatert

Den erfarne politimannen NRK har snakket med, mener større endringer må til. Han mener det ikke er mulig å fortsette med et system der skatteinnkreving, toll og avgifter er basert på tillit.
– Man kan ikke fortsette å kreve inn skattepenger fra dem som støtter lojalt opp om den norske velferdsmodellen, samtidig som en del av samfunnet skal få lov til å svindle og jukse fordi det er sosialt akspert i en del av de kulturene og miljøene de representerer, mener han.

Politimester Sjøvold mener den norske modellen er god.
– Den har vi jo levd godt etter i mange år. Men jeg ser nok at det er noen utfordringer der. Men jeg tror nok også at de utfordringene må håndteres av andre enn meg.
Hvem da?
– Det er vel til syvende og sist en politisk vurdering som må legges til grunn der, svarer Sjøvold.


Norway - NRK.

Comments